Men jeg ser jo ofte på folk at de stiller seg noe undrende til at det er mulig å være så entusiastisk bare for noen grønne planter liksom? Og det er jo så vanskelig å forklare!!! Jeg unner virkelig alle å oppleve den følelsen jeg får over små ting når jeg tusler rundt i hageriket mitt. Det kan være alt fra en bitteliten staude som jeg hadde glemt bort, men som helt overlatt til seg selv kjemper seg opp mellom andre gigantiske planter (les ugras). Eller når humlene går inn for landing på oreganoblomstene på planter som har frøsådd seg og funnet sin egen plass. For ikke å snakke om når jeg faktisk har klart å dyrke fram en grønnsak som jeg kan høste og spise til middag. Ubeskrivelig...
Hilsen Gunn MariJ
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar