Staudebed

Staudebed

Sider

fredag 21. august 2020

Mine NJA- og JA-hagesysler

Topp 5 NJA-hagesysler😒:

  1. Drepe brunsnegler, men gjør det likevel
  2. Prikle frøplanter som er sådd for tett og har stått for varmt 
  3. Luke i grønnsakene bare for å komme ut tre dager seinere og finne like masse ugras
  4. Planlegge bed etter blomstringstid og farger 
  5. Vanne, bør derfor unngå dyrking i krukker og potter, men har en tendens til å glemme dette hver vår

Topp 5 JA-hagesysler😄:

  1. Så, like gøy hvert år!
  2. Spa opp nye bed etter innfallsmetoden 
  3. Rusle rundt og se på plantene og beite på det som er av spiselige saker 
  4. Dyrke snittblomster og lage buketter
  5. Drikke kaffe 

Humler elsker solhatt og det gjør jeg også!


Med ringblomster og solsikker i kjøkkenhagen
føles den vellykket selvom mye annet går skeis


Hilsen Gunn MariJ

lørdag 30. januar 2016

Det er så gøy å så!

Jeg har sådd! For første gang i mitt liv prøver jeg meg i januar, med vekstbelysning. Jeg har kjøpt lys på Clas Ohlson, det var det rimeligste alternativet og LED, og jeg håper at det fungerer. For å si det sånn, jeg håper plantene liker lyset bedre enn jeg gjør, for det var disco-aktig og ikke akkurat behagelig for øyet.

Let's dance...

Opplegget mitt er av ypperste kvalitet; et garderobestativ med to kleshengere hvor lysrørene er festet med tråd og tape.

Vinterhage á la meg

Jeg har sådd litt av hvert, og litt feil i forhold til anbefalte såtidspunkter, men så finner jeg ut hva som fungerer og ikke.

Aubergine: Har aldri hatt aubergine i veksthuset, og nye ting skal prøves. Det står på pakka at de kan sås i slutten av januar, og det har jeg gjort.

Kinagressløk: Jeg elsker denne, har skrytt av den mange ganger. Vil få spisbare planter så fort som mulig.

Lobelia: I fjor tok det altfor lang tid å få noen fine eksemplarer til krukker, så derfor satser jeg i år på noen store planter tidlig. Er begeistret for lobelia fordi de ikke trenger å knipes. Anbefalt såtid februar til april. Jeg sådde bare noen få nå, så sår jeg resten senere, blir spennende å sammenlikne. Jeg pleier å så lobelia hvert år. Frøene er veldig små, men jeg bruker en liten pensel og "maler" overflaten av såjorda med frø.


Hengelobelia 

Stevia: Det sunne sukkeret. Tenkte denne skal få stå i vinduskarmen på kjøkkenet etter hvert når dagene er lange nok.

Stevia rebaudiana 6 dager etter såing


Artisjokk: Aldri prøvd før. Anbefalt såtid februar-mars. Skal visst være litt vrien å få til? Eller?

Calamagrostis brachytricha: Kjenner ikke til noe norsk navn. Et flerårig prydgras som jeg ikke aner noe om. Men det blir 80 cm høyt og er herdig til sone 5. Høres ut som en vinner.

Mitt nye prydgras-håp - Calamagrostis 
Pipeløk: Sådd inne og satt ut og dekket med masse snø...Planen er å ta de inn i mars og se hva som skjer. Da er de enten døde eller klare til å spire, forhåpentligvis det siste.

Jeg pleier å dekke frøene med vermikulitt fordi det regulerer fuktigheten. Ungene pleier å være med å så og ofte blir det litt mye vann, men med vermikulitt går det som regel gå bra. Dekket også lobelia-frøene med vermikulitt og så etterpå at de er lysspirende, men det har visst gått bra likevel, sikkert fordi laget var ganske tynt.

Jeg lar frøene spire i romtemperatur på kjøkkenet og så flytter jeg de til soverommet for at det skal være litt kjøligere.

Jeg er bortom frøpottene og titter rundt 100 ganger per dag. Må jo ikke gå glipp av noe.


Hilsen Gunn Mari :)

torsdag 28. januar 2016

Planlegging? Prydhage? Njaa....

Jeg liker å dagdrømme om hage, jeg liker å tenke på hagen min, jeg liker å glede meg til våren og alt jeg skal gjøre, bed jeg skal lage og grønnsaker jeg skal dyrke. Og jeg liker tanken på å planlegge. Men det blir med tanken. Jeg klarer rett og slett ikke å planlegge noen verdens ting. Det er jo sånn at frø skal sås til et bestemt tidspunkt, og gjødsel skal tilføres til rett tid. Men stort sett går det etter innfallsmetoden, og litt hist og pist etter hva jeg har tid til, og aldri blir noe sånn som jeg kanskje hadde forestilt meg.  Og så er det de tuslete små frøplantene som det aldri blir noe greie på, men som jeg ikke har hjerte til å kaste. Og de ville plantene som har funnet seg et sted i hagen (les ugras), og en plantekombinasjon som egentlig ikke er så fin, men begge trives og det er uaktuelt å flytte noen av dem. Og ofte går ting skeis underveis når entusiasmen og overskuddet kanskje har dabbet av litt etter den første delen av sommeren.
Det er ikke bare jeg som liker georginer. 

En gammel bjørkegrein gjør nytten som fuglematestasjon.
Men det gjør jo faktisk ingenting! Det er fantastisk å ha et fristed hvor jeg ikke trenger å planlegge, hvor ikke alt trenger å være så strukturert, og hvor jeg ikke trenger å passe tiden. Og om hagen ikke ser ut som en utstillingshage (det gjør den definitivt ikke), så er det mange andre enn meg som har glede av den likevel - ungene mine, hundene mine, insekter, fugler... Og det verste som kan skje dersom jeg ikke gjør noe med den, er jo bare at hagen lever sitt eget liv. Den er ikke avhengig av meg på noe vis. Jeg kan gå ut i min egen hage når som helst, gjøre det jeg måtte ønske av hagesysler - eller ikke, helt uten at det får alvorlige konsekvenser.
Blomstrende dill, og i bakgrunnen frodige rosenkålplanter
som kålmarken og brunsneglene mesket seg med. 
Jordbærplanter til venstre, gresskar og ugras til høyre,
purre og en solsikke på toppen av trappen, og mer ugras.

Og vi er forskjellige. Jeg har en nabo som jeg mistenker at føler veldig på at jeg holder på i hagen hele tiden, mens hun "bare" sitter og drikker te og leser. Men det er jo også en måte å nyte
hagelivet på. Alle er ikke like opptatte av å grave i hagen, og det må være helt greit. Verken min eller hennes hage er til for naboene. Og det er helt opp til oss selv å bestemme hvordan vi skal ha det, er det ikke?

Hilsen Gunn Mari:)