I 2001 fikk jeg hagedilla....

Jeg har alltid vært opptatt av planter. Da jeg studerte, besto hagen min av en hel haug med stueplanter, og fordi jeg synes det er gøy å formere planter selv, ble det stadig flere. Da mamma skulle hente meg og tingene mine etter endt skoleår i sin lille Opel Corsa, skulle jeg selvsagt ha med alle plantene mine på den fire timers kjøreturen. Det var litt av et syn.

Jeg leide leilighet i mange år, og hadde bare mulighet til å plante litegrann, og ofte på nordsiden av hus. Det meste havnet i krukker. Hver gang jeg skulle flytte (har flyttet en god del) måtte jeg ta med hagen min, og det ble til slutt så slitsomt at jeg ga det opp. I noen år hadde jeg bare en krukke med sommerblomster utafor døra, men dessverre ga det meg ikke noe hageglede i det hele tatt. Jeg ble bare lat, og gadd nesten ikke vanne de stakkars blomstene engang.

Én krukke med blomster kan selvsagt være vakkert, men jeg synes det er mye morsommere med mange krukker.

Jeg husker veldig godt den dagen jeg VIRKELIG fikk hagedilla. Det var i 2001 og jeg var på besøk hos en kollega. Hun hadde en hage jeg ikke hadde sett maken til før. Det var frodige planter overalt, det var blomster og spiselige vekster, det var gangstier og nesten ikke gressplen, og det var hjemmesnekrede løsninger av alle slag. Og høner. Jeg fikk en aha-opplevelse og ble helt hekta.

I 2006, da jeg var 33 år, fikk jeg for første gang min egen hage. Det var omtrent 200 kvm med plen som jeg bare kunne begynne å spa opp.

Nordsiden av huset før (2006) og etter (2011).

Det finnes planter for alle forhold, og mange trives godt i skyggen. Det er ikke bare blomster som betyr noe i en hage, men sammensetninger og kontraster i farger, former og tekstur gjør en hage veldig flott. Jeg er nok mer opptatt av helheten i en hage, enn hver plante i seg selv. Det var helheten i hagen til kollegaen min som gjorde at det plutselig gikk opp et lys for meg.

Bed med planter som tåler mye skygge på nordsiden av huset der vi bodde før.
Hosta, stormarikåpe, astilbe, ormslirekne, bregne og løytnantshjerte.

Jeg hadde også en liten balkong. Den fylte jeg med planter og det var bare sitteplass til én.

Rosen 'Clair Renessance' måtte jeg flytte fra...

...og klematisen 'Jackmanii'.

Sorgen var stor da vi valgte å flytte. Det er utrolig hvor knyttet man blir til en hage hvor man har lagt ned alt arbeidet selv. Men jeg tok med meg så mye jeg kunne av stauder som jeg hadde delt. Så var det bare å begynne på nytt igjen. Til våren går jeg i gang med hagesesong nummer fire her hvor vi bor nå.

Hilsen Gunn Mari

Et par timers byggeprosjekt på tampen av sesongen

Jeg liker at hage ikke trenger å koste så mye. Det er utrolig hvor hyggelig det kan bli bare ved å bruke fantasien; gjenbruke materialer, lage egne planter eller få av naboen, lete etter fine ting på loppemarked og så videre. Og det er herlig å få være litt kreativ i stedet for å bare kjøpe ferdige løsninger. Dette prosjektet hadde jeg tenkt på lenge. Tidligere i sommer slo vi ned fire stolpeføtter i jorda, men så tok vi tre måneders pause før vi plutselig bestemte oss for å gjøre det ferdig:

Noen passe tykke trestammer fra små trær...

På dette stadiet var det kanskje noen naboer som undret seg litt.

På dette tidspunktet må jeg innrømme at jeg tvilte litt selv.

Men så begynte det å likne på noe...

Og så var den ferdig! En portal til klematisen.

Jeg har lenge ønsket meg en portal til klematis, men har ikke gjort noe med det. Klematisen plantet jeg for flere år siden, og den vokser og brer seg utover alt annet som vokser i bedet. Det tok to timer, og var godt investert tid. Jeg er strålende fornøyd!

Hilsen Gunn Mari

Oppsummering av årets sesong og ny lærdom - Del 2

Og så kom frosten... 

Da gjenstår det ikke all verdens hagesysler på denne siden av jul. Jeg skal ta opp georginene som nå henger med hodet etter den første nattefrosten, sette noen flere tulipanløker, og rydde i veksthuset. Det er igrunnen helt i orden med en liten hagepause. Dessuten kommer neste års frøkataloger rett over jul, så da kan man begynne å planlegge neste sesong...

Årets siste hagebukett ble plukket 9. oktober.

Stauder

Jeg er vilt begeistret for høye stauder. Det er fordi jeg liker cottage garden-stilen; frodig og litt vilt. Staudene er stilige når de skyter fart om våren og blomstene er vakre på nært hold. Men de blir fort litt i høyeste laget og velter over ende og ligger hulter til bulter. Altfor vilt og ikke spesielt vakkert. Neste år skal alt bli mye bedre...

Høstormedrue og kuletistel står heldigvis fortsatt ranke og fine, og er flittig besøkt av insekter.

Jeg sår masse om våren. Jeg har stort sett holdt meg til sommerblomster og ettårige grønnsaker, som er veldig lettspirte. Med stauder er det helt annerledes, mange av artene har frø som er utrolig trege til å spire, og som ofte trenger en kuldeperiode før de spirer. Derfor har jeg sådd en del stauder nå i høst. Det blir spennende å se neste vår om det blir noe ut av det.

Jeg har vanlig jord i to tredjedeler av potta, og oppå der et lag med jord blandet med sand. Så legger jeg frøene på og dytter de ned så de er i god kontakt med jorda. Noen frø er lysspirere og skal ikke dekkes, men ellers dekker jeg de med et lag vermikulitt. Jeg liker å bruke det fordi det reflekterer strålingsvarme bedre enn jord, og regulerer fuktigheten. Har tenkt å overvintre pottene i veksthuset, men har også sådd i en liten pallekarm utenfor som skal dekkes med strie. Så er det bare å vente å se.

Poteter

Jeg prøvde for første gang i mitt liv å sette poteter i år. Jeg kjøpte settepoteter av 'Aksel' og 'Beate', og delte halvparten med naboen. Hun fikk flotte store planter og masse poteter. Jeg fikk små, gule planter og peanøtt-poteter. Inntil noe annet er bevist, velger jeg å tro at det hadde med jordforhold å gjøre...og neste år prøver jeg igjen, et annet sted i hagen.

Kompostering

I fjor høst investerte vi i en kompostbeholder for kompostering av matavfall, så nå har jeg et helt års erfaring. Det går ut på å samle matavfallet i en boks på kjøkkenet, og kaste avfallet i komposten når boksen er full. Før en kaster på mer avfall skal komposten luftes ved at en stikker en kjepp med en slags "vifte" på et lite stykke ned i komposten litt her og der. Ikke spesielt komplisert med andre ord. Det er helt utrolig hvor mye matavfall som får plass i en slik beholder! Nå har vi kastet matavfall oppi den siden september i fjor, og den er ennå ikke full. Jeg har lest litt om kompostering, men det blir som med det meste annet å prøve seg litt fram. Jeg har også en åpen binge ved siden av som jeg kaster hageavfall i.

Det er fint for ungene å se at mat kan bli til jord. En åpen binge til hageavfall skal helst ha noen lufteåpninger på sidene. I pallekarmen til venstre er det ferdig jord, den bør dekkes til for å unngå at ugrasfrø slår seg ned.

Meitemarken trives i og under komposten. Jeg kommer til å fortsette med kompostering, det er morsomt å forbedre jorda i hagen med egen kompost. Det er også langt mer miljøvennlig enn å kjøpe jord (som for det meste består av torv) i sekker. Men jeg gjør det også, for all del, selvom jeg vet at det ikke er ideelt.

Jeg burde være litt flau over å innrømme det, men jeg gleder meg allerede til våren. Det er ingen vits å legge skjul på at man er en ordentlig hagenerd, er det vel.

 Hilsen Gunn MariJ

Oppsummering av årets sesong og ny lærdom - Del 1...

En litt kald og fuktig vekstsesong er historie, og det er på tide å oppsummere hva som gikk bra, og hva jeg har lært.

Veksthuset

Neste år: Litt færre tomat- og agurkplanter så jeg slipper følelsen av å måtte kjempe meg gjennom tett kratt hver gang jeg går inn. Men jeg kommer til å gå for små slangagurker og 'Sungold'-tomater igjen. Det var vellykket! Husk flere basilikumplanter, MANGE flere!

Salat

Om du bare har én krukke eller balkongkasse og har lyst til å dyrke noe spiselig, så anbefaler jeg salat. Det finnes massevis av sorter, de er lette å så og dyrke fram, og du kan høste etter bare tre uker eller der omkring. Plukksalat er suverent, for da kan du glede deg over egendyrket mat i lang tid. Jeg var skikkelig på hæla med salat i år, fikk ikke sådd før midt i juli, men høster fortsatt salatblader i veksthuset. Neste år skal jeg begynne mye tidligere!! Favoritten er eikebladsalat, særlig den røde. Jeg har hørt at snegler ikke er glad i røde blader, men vet ikke om det stemmer. Min rødbladete grønnkål har i hvert fall fått stå i fred i kjøkkenhagen hele sesongen. De unge bladene på denne er også supre å bruke i salater.

Så salat i gamle hermetikkbokser (orientalske sorter, ruccola mm.). En boks eller to er nok til ett måltid. Unge blad av grønnkål kan også brukes i salat.

 Georginer (Dahlia)

Jeg er så heldig å få låne litt plass til vinterlagring av georgineknoller i kjelleren til svigerforeldrene mine. Jeg har noen tøffe sorter som overlever hva det skal være. Jeg klipper de ned, drar de opp av jorda, legger de i en haug i en plastkasse og setter dem  inn i kjelleren. Over jul dekker jeg kassene med plast, sånn at knollene ikke tørker ut før jeg tar dem ut til driving om våren.

Det jeg lærte i år, er at jeg ALDRI mer skal ha georginer i krukker. De skal settes rett i bakken, for da holder de det gående helt til frosten kommer. Jeg er så glad for at det ikke har vært frost ennå, for de ser fortsatt helt strålende ut.

Georginer langs terrassen 2. oktober.

Georginene som jeg satt i krukker stakkars, har vært blomsterløse og puslete i minst to måneder. Det henger selvsagt sammen med tiden jeg har investert i dem. Jeg er dårlig på vanning og gjødsling jevnlig, men følger mer 'rykk og napp'-prinsippet. Og det går bare bra når plantene står i bakken. 

Det vanskeligste som finnes, er å dyrke planter i krukker, og jo mindre plass de har, jo verre blir det. Da tørker de, blir angrepet av sjukdom (meldugg), og ser pjuske ut, og du får aldri den frodige blomsten du trodde du skulle få. Og verst av alt er at du kan begynne å tro at du ikke har grønne fingre.

Jeg plantet denne buskrosen i fjor og er veldig fornøyd med den. Den blomstrer nå for fullt for tredje gang denne sesongen. Det er en Austin-rose som heter 'Mary Rose', blir 100 - 120 cm høy, og er herdig til sone H6. Går helt fint i Drammen med andre ord (pleier å gå fint med planter som er minst H4). Har så langt ikke hatt problemer med sjukdom, og bare litt bladlus tidligere i sommer.

Ringblomst og kornblomst lyser opp høsten.

Midt innimellom årets begredelige maisplanter har det plutselig dukket opp en pyntekorg
(Cosmos bipinnatus, sommerblomst) som har selvsådd seg fra i fjor. 

                                                    

                              Hilsen Gunn MariJ

På besøk hos Hilde

I september var jeg så heldig å få være med en kollega på besøk til en venninne av henne. Denne venninnen, som heter Hilde, har en helt FANTASTISK hage. Hun formerer de fleste av plantene sine selv, og planter dem ut tilfeldig uten plan, der hvor det finnes en ledig plass. Resultatet er like fargerikt og inspirerende som Hilde.

Solhatt og røde solsikker.

Plen er oppskrytt...

Sommerfuglbusk bærer navnet sitt med rette.

Dagliljer i mange farger og fasonger.

Solhatt, prestekrage og alunrot.

Så i stedet for å streve med kjedelig planlegging av bed med veltilpassa farger og blomstringstider, så skal jeg nå bare følge hennes eksempel og sette plantene hvor jeg vil og i selskap med hva som helst. Det blir jo fint likevel! Da står det egentlig bare på mengden planter, Å kjøpe ferdige planter koster en formue, så det er bra at jeg allerede har begynt å så... 

Hilsen Gunn MariJ

Welcome to the jungle

Noe av det beste med et eget veksthus er at det er et fantastisk lys der inne når det høljeregner i september, og det er fortsatt mulig å tviholde på litt sensommerfølelse. Og det er koselig å høre på lyden av regnet. Men på denne tiden er det kaos i veksthuset mitt. Det som er vanskelig på våren, er å forstå at de små frøplantene i løpet av sesongen blir større...MYE større. Det er å be om bråk med seks agurkplanter på en halv kvadratmeter, og store tomatplanter i små plastpotter som faller over ende og trenger vann fire ganger om dagen. Og oppbinding kan være et lite mareritt - i fjor feilvurderte jeg tyngden av tomatavlinga totalt og de spinkle oppbindingene mine holdt ikke. I tillegg ga jeg opp å fjerne tyvskudd fra tomatene (sideskudd som krever vann og næring, og forsinker modning). Løsningen ble etter hvert å unngå veksthuset. Så i år er det tross alt litt bedre, særlig etter at jeg tok en firetimers sjau der inne forrige helg.

Jungelagurk (Melothria scabra) kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og er et nytt bekjentskap for meg. Jeg sådde dem i april, og de har vokst og vokst siden. I sommer har det stort sett vært jungel og lite agurker, men nå har det dukket opp masse frukter på størrelse med coctailtomater. Skallet er veldig fint å se på, smaken er syrligere enn vanlig agurk.

Jungelagurk, tomat, drue og georgine (usikkert hvordan den havnet der) etter ryddesjauen.

Agurkene har vært kjempeproduktive i år, og enda så stygge plantene ser ut nå, bærer de fortsatt fram frukt. Skal helst høstes når de er ca 10 cm lange, og er gode og sprø. Tomatsorten 'Sungold' (i midten) er utrolig god og kan anbefales! Til høyre tomatsorten 'Black Cherry'. Jeg synes det er fint å blande tomater med forskjellig farge i salaten.

Planter i planteslekten Capsicum får utrolig dekorative frukter. Jeg har vært mer eller mindre heldig med paprikaplantene mine, og i år sådde jeg ingen. Men chili synes jeg er utrolig lettdyrket, denne (til venstre) fikk jeg av en kollega i vår og den får masse, små frukter i forskjellige farger. Kan være lurt å holde utenfor små barns rekkevidde! Nederst til høyre søtpepper 'F1 Sweet Sunshine'. Den har begynt å modne først nå i september. 

Mitt tredje forsøk på Physalis. Første året hadde jeg ikke veksthus, men plantene ble fantastiske og fruktene ble nesten modne. I fjor spirte ingen av frøene. I år modner ikke fruktene til tross for at plantene står i veksthuset...Hmm.

Agurk, tomat og salat. Det er fantastisk å spise egendyrket mat. Kortreist og kjempegodt!

Hilsen Gunn MariJ

Slow gardening

Som en motvekt til "fast food" kom "slow food". På samme måte har uttrykket "slow gardening" oppstått, som en motvekt til at en hage skal designes og komme i fiks ferdig utgave (noe som vanligvis blir veldig dyrt!). Det er mulig å skape en vakker hage uten at det koster så mye. Slow gardening handler også om å ta vare på mangfold, kompostering, gjenbruk, unngå bruk av kjemikalier som kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler, og ikke minst handler det om å STRESSE NED. Dessuten er det mye morsommere å stelle med en hage du har skapt selv. OG - det er faktisk vist ved forskning av det å grave i jorda er helsebringende for oss mennesker.

Slow gardening extreme: Nikkesyrin (Syringa reflexa) som jeg sådde for ca fem måneder siden. Jeg gleder meg stort over den, men det vil ta litt tid før den blir til pryd i hagen...

Hagen er for meg et like personlig rom som rommene i huset vårt. Det blir aldri ferdig innredet, men det er selve prosessen som gir glede, så det er ikke noe mål å bli ferdig. Og det er litt uforutsigbart siden en jobber med levende planter. Det blir med andre ord aldri slik man hadde tenkt, men kan være fint likevel!

Rød blærespirea (Physocarpus opulifolius 'Diablo'), brunstorkenebb (t.h.), markjordbær (t.v.) og klematis i en mer eller mindre planlagt samplanting.

Hagen er hjem ikke bare for planter, men også for insekter, fugler og andre dyr. Her en humle i en fløyelsblomst.

Og en bie i en pyntekorgblomst.

Store plener og velfriserte busker og trær kan se imponerende ut for menneskeøyet, men ikke for humler og sommerfugler. For dem fungerer det bedre med noe som blomstrer, og litt virvar er også helt OK!

Vakkert kaos: Spiselige blomster ble sådd i en pallekarm i kjøkkenhagen i vår, til stor glede for både meg selv og insektene. 

Det er ikke noe i veien for å bruke ville planter i hagen. Det er gratis, og du får veltilpassa planter som har gode sjanser for å overleve uten for mye styr og stell.

Kongslys er staselige, høye stauder. Jeg tror dette er mørkkongslys (Verbascum nigrum) som er en av to viltvoksende arter i Norge. Den slo seg ned i staudebedet mitt og har fått lov til å bli der.

Hilsen Gunn MariJ

Bestemors favoritt

Da jeg var omtrent halvparten så gammel som jeg er nå, syntes jeg pelargonier var noe trøtte greier. Det synes jeg ikke lenger. Jeg har fått sansen for pelargonier de siste årene, og det finnes så utrolig mange varianter. Og de har en nostalgisk duft...

'Scarlet Orbit' - jeg fikk en frøpakke av disse fra et frøfirma for noen år siden fordi jeg hadde bestilt så mye annet.

 

'Minnie' - denne kjøpte jeg en stikling av på Blaafarveverket.

Pelargonier er lette å ha med å gjøre, men er ikke glad i regn og kjølig vær, da får de lett gråskimmel og blomstene blir ikke så fine. Jeg har hatt mine i veksthuset i sommer. Om vinteren står de i vinduskarmen i stua.

'Hills of Snow' - kjøpt som stikling på hagemessa på Lillestrøm for noen år siden. Den har utrolig flotte blader.

De fleste står i terracottapotter fordi de tåler godt å tørke litt. Jeg drøyer ganske lenge mellom vanningene, men så får de en skikkelig rotbløyte.

'Bornholm' - også kjøpt på hagemessa. Hver lille blomst ser ut som en rose.

'Grafitti White' - kjøpt som stikling på Blaafarveverket. Det var lite futt i den de første årene, men i sommer har den virkelig slått til.

'Black Velvet Appleblossom' - denne sådde jeg for et par år siden, mest fordi jeg var fascinert av de mørke bladene, men den har vakre blomster også.

Hilsen Gunn MariJ