Planlegging? Prydhage? Njaa....

Jeg liker å dagdrømme om hage, jeg liker å tenke på hagen min, jeg liker å glede meg til våren og alt jeg skal gjøre, bed jeg skal lage og grønnsaker jeg skal dyrke. Og jeg liker tanken på å planlegge. Men det blir med tanken. Jeg klarer rett og slett ikke å planlegge noen verdens ting. Det er jo sånn at frø skal sås til et bestemt tidspunkt, og gjødsel skal tilføres til rett tid. Men stort sett går det etter innfallsmetoden, og litt hist og pist etter hva jeg har tid til, og aldri blir noe sånn som jeg kanskje hadde forestilt meg.  Og så er det de tuslete små frøplantene som det aldri blir noe greie på, men som jeg ikke har hjerte til å kaste. Og de ville plantene som har funnet seg et sted i hagen (les ugras), og en plantekombinasjon som egentlig ikke er så fin, men begge trives og det er uaktuelt å flytte noen av dem. Og ofte går ting skeis underveis når entusiasmen og overskuddet kanskje har dabbet av litt etter den første delen av sommeren.

Det er ikke bare jeg som liker georginer. 

En gammel bjørkegrein gjør nytten som fuglematestasjon.

Men det gjør jo faktisk ingenting! Det er fantastisk å ha et fristed hvor jeg ikke trenger å planlegge, hvor ikke alt trenger å være så strukturert, og hvor jeg ikke trenger å passe tiden. Og om hagen ikke ser ut som en utstillingshage (det gjør den definitivt ikke), så er det mange andre enn meg som har glede av den likevel - ungene mine, hundene mine, insekter, fugler... Og det verste som kan skje dersom jeg ikke gjør noe med den, er jo bare at hagen lever sitt eget liv. Den er ikke avhengig av meg på noe vis. Jeg kan gå ut i min egen hage når som helst, gjøre det jeg måtte ønske av hagesysler - eller ikke, helt uten at det får alvorlige konsekvenser.

Blomstrende dill, og i bakgrunnen frodige rosenkålplanter
som kålmarken og brunsneglene mesket seg med. 

Jordbærplanter til venstre, gresskar og ugras til høyre,
purre og en solsikke på toppen av trappen, og mer ugras.

Og vi er forskjellige. Jeg har en nabo som jeg mistenker at føler veldig på at jeg holder på i hagen hele tiden, mens hun "bare" sitter og drikker te og leser. Men det er jo også en måte å nyte
hagelivet på. Alle er ikke like opptatte av å grave i hagen, og det må være helt greit. Verken min eller hennes hage er til for naboene. Og det er helt opp til oss selv å bestemme hvordan vi skal ha det, er det ikke?

Hilsen Gunn Mari:)