Oppsummering av årets sesong og ny lærdom - Del 2

Og så kom frosten... 

Da gjenstår det ikke all verdens hagesysler på denne siden av jul. Jeg skal ta opp georginene som nå henger med hodet etter den første nattefrosten, sette noen flere tulipanløker, og rydde i veksthuset. Det er igrunnen helt i orden med en liten hagepause. Dessuten kommer neste års frøkataloger rett over jul, så da kan man begynne å planlegge neste sesong...

Årets siste hagebukett ble plukket 9. oktober.

Stauder

Jeg er vilt begeistret for høye stauder. Det er fordi jeg liker cottage garden-stilen; frodig og litt vilt. Staudene er stilige når de skyter fart om våren og blomstene er vakre på nært hold. Men de blir fort litt i høyeste laget og velter over ende og ligger hulter til bulter. Altfor vilt og ikke spesielt vakkert. Neste år skal alt bli mye bedre...

Høstormedrue og kuletistel står heldigvis fortsatt ranke og fine, og er flittig besøkt av insekter.

Jeg sår masse om våren. Jeg har stort sett holdt meg til sommerblomster og ettårige grønnsaker, som er veldig lettspirte. Med stauder er det helt annerledes, mange av artene har frø som er utrolig trege til å spire, og som ofte trenger en kuldeperiode før de spirer. Derfor har jeg sådd en del stauder nå i høst. Det blir spennende å se neste vår om det blir noe ut av det.

Jeg har vanlig jord i to tredjedeler av potta, og oppå der et lag med jord blandet med sand. Så legger jeg frøene på og dytter de ned så de er i god kontakt med jorda. Noen frø er lysspirere og skal ikke dekkes, men ellers dekker jeg de med et lag vermikulitt. Jeg liker å bruke det fordi det reflekterer strålingsvarme bedre enn jord, og regulerer fuktigheten. Har tenkt å overvintre pottene i veksthuset, men har også sådd i en liten pallekarm utenfor som skal dekkes med strie. Så er det bare å vente å se.

Poteter

Jeg prøvde for første gang i mitt liv å sette poteter i år. Jeg kjøpte settepoteter av 'Aksel' og 'Beate', og delte halvparten med naboen. Hun fikk flotte store planter og masse poteter. Jeg fikk små, gule planter og peanøtt-poteter. Inntil noe annet er bevist, velger jeg å tro at det hadde med jordforhold å gjøre...og neste år prøver jeg igjen, et annet sted i hagen.

Kompostering

I fjor høst investerte vi i en kompostbeholder for kompostering av matavfall, så nå har jeg et helt års erfaring. Det går ut på å samle matavfallet i en boks på kjøkkenet, og kaste avfallet i komposten når boksen er full. Før en kaster på mer avfall skal komposten luftes ved at en stikker en kjepp med en slags "vifte" på et lite stykke ned i komposten litt her og der. Ikke spesielt komplisert med andre ord. Det er helt utrolig hvor mye matavfall som får plass i en slik beholder! Nå har vi kastet matavfall oppi den siden september i fjor, og den er ennå ikke full. Jeg har lest litt om kompostering, men det blir som med det meste annet å prøve seg litt fram. Jeg har også en åpen binge ved siden av som jeg kaster hageavfall i.

Det er fint for ungene å se at mat kan bli til jord. En åpen binge til hageavfall skal helst ha noen lufteåpninger på sidene. I pallekarmen til venstre er det ferdig jord, den bør dekkes til for å unngå at ugrasfrø slår seg ned.

Meitemarken trives i og under komposten. Jeg kommer til å fortsette med kompostering, det er morsomt å forbedre jorda i hagen med egen kompost. Det er også langt mer miljøvennlig enn å kjøpe jord (som for det meste består av torv) i sekker. Men jeg gjør det også, for all del, selvom jeg vet at det ikke er ideelt.

Jeg burde være litt flau over å innrømme det, men jeg gleder meg allerede til våren. Det er ingen vits å legge skjul på at man er en ordentlig hagenerd, er det vel.

 Hilsen Gunn MariJ