I 2001 fikk jeg hagedilla....

Jeg har alltid vært opptatt av planter. Da jeg studerte, besto hagen min av en hel haug med stueplanter, og fordi jeg synes det er gøy å formere planter selv, ble det stadig flere. Da mamma skulle hente meg og tingene mine etter endt skoleår i sin lille Opel Corsa, skulle jeg selvsagt ha med alle plantene mine på den fire timers kjøreturen. Det var litt av et syn.

Jeg leide leilighet i mange år, og hadde bare mulighet til å plante litegrann, og ofte på nordsiden av hus. Det meste havnet i krukker. Hver gang jeg skulle flytte (har flyttet en god del) måtte jeg ta med hagen min, og det ble til slutt så slitsomt at jeg ga det opp. I noen år hadde jeg bare en krukke med sommerblomster utafor døra, men dessverre ga det meg ikke noe hageglede i det hele tatt. Jeg ble bare lat, og gadd nesten ikke vanne de stakkars blomstene engang.

Én krukke med blomster kan selvsagt være vakkert, men jeg synes det er mye morsommere med mange krukker.

Jeg husker veldig godt den dagen jeg VIRKELIG fikk hagedilla. Det var i 2001 og jeg var på besøk hos en kollega. Hun hadde en hage jeg ikke hadde sett maken til før. Det var frodige planter overalt, det var blomster og spiselige vekster, det var gangstier og nesten ikke gressplen, og det var hjemmesnekrede løsninger av alle slag. Og høner. Jeg fikk en aha-opplevelse og ble helt hekta.

I 2006, da jeg var 33 år, fikk jeg for første gang min egen hage. Det var omtrent 200 kvm med plen som jeg bare kunne begynne å spa opp.

Nordsiden av huset før (2006) og etter (2011).

Det finnes planter for alle forhold, og mange trives godt i skyggen. Det er ikke bare blomster som betyr noe i en hage, men sammensetninger og kontraster i farger, former og tekstur gjør en hage veldig flott. Jeg er nok mer opptatt av helheten i en hage, enn hver plante i seg selv. Det var helheten i hagen til kollegaen min som gjorde at det plutselig gikk opp et lys for meg.

Bed med planter som tåler mye skygge på nordsiden av huset der vi bodde før.
Hosta, stormarikåpe, astilbe, ormslirekne, bregne og løytnantshjerte.

Jeg hadde også en liten balkong. Den fylte jeg med planter og det var bare sitteplass til én.

Rosen 'Clair Renessance' måtte jeg flytte fra...

...og klematisen 'Jackmanii'.

Sorgen var stor da vi valgte å flytte. Det er utrolig hvor knyttet man blir til en hage hvor man har lagt ned alt arbeidet selv. Men jeg tok med meg så mye jeg kunne av stauder som jeg hadde delt. Så var det bare å begynne på nytt igjen. Til våren går jeg i gang med hagesesong nummer fire her hvor vi bor nå.

Hilsen Gunn Mari